For noen år siden møtte jeg Timothy. Han er en av de få som har klart å flykte fra Nord-Korea, et av verdens mest lukkede land.
Historien hans er dramatisk. Som liten gutt ble han forlatt av foreldrene i Nord-Korea da de flyktet. Senere forsøkte han selv å komme seg ut av landet. Han ble tatt, sendt tilbake og satt i fengsel. Men tanken på frihet slapp aldri taket.
Noen år senere kom han seg over grensen med en gruppe som klarte å komme seg helt til Shanghai. Der ble de arrestert og satt i fengsel. Timothy visste hva som ventet ham om han ble utlevert og sendt tilbake til Nord-Korea. Han fortalte om hvordan angsten tok overhånd der han satt fengslet blant hardbarkede kriminelle. På cellen satt det også en sørkoreansk gangster som hadde en bibel han hadde fått av sin mor.
Mannen sa til Timothy at han burde lese i den og be Gud om hjelp. Timothy hadde aldri lært å be, så han spurte: «Hvordan ber jeg?» Svaret var veldig enkelt: «Si det du ønsker aller mest. Og så sier du amen etterpå.»
Timothy fortalte hvordan hans første bønner var:
«Gud, jeg vil ikke dø. Amen.»
«Jeg vil ikke tilbake til Nord-Korea. Amen.»
Dette var hans bønneskole. Å rope ut sitt desperate rop til en Gud han ikke engang kjente.
Jeg har aldri glemt den historien.
Kanskje gjør vi noen ganger bønn vanskeligere enn den trenger å være.
Jesus sier:
«Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile.»
(Matt 11,28)
Kom til meg.
Ikke når du har fått orden på alt. Ikke når du har funnet de riktige ordene. Men midt i det du står i.
Bibelen sier også: «Øs ut deres hjerter for ham!» (Sal 62,9).
Det er et fint bilde på bønn.
Du får komme med din nød og de uløste problemene. Det du lengter etter, og det du ikke vet hvordan skal ordne seg.
Litt som et barn som kommer hjem og bare må fortelle hva som har skjedd. Gud tåler hele hjertet ditt. Han vil høre på det.
Timothys første bønner var ikke særlig avanserte, men sanne var de, og det er et godt sted å begynne. Hva er det du bærer på hjertet ditt i dag? Si det til Jesus!
Og så sier du amen etterpå.
Alt godt,
Ole Petter