Denne uken så jeg et intervju på NRK der journalisten spør: "faktasjekker dere? Eller mener du at er det slik at alle kan ha sin egen sannhet?" I århundrer har mennesker fundert over akkurat det samme. Hvordan kan vi vite at noe er sant? 

 

I Johannes 18,37 står det: «Du er altså konge?» sa Pilatus. «Du sier at jeg er konge», svarte Jesus. «For å vitne om sannheten er jeg født, og derfor er jeg kommet til verden. Hver den som er av sannheten, hører min røst.»

Og hva er Pilatus sin respons Jesus sine ord? Det ser vi i neste vers da Pilatus responderer med det samme spørsmålet: «Hva er sannhet?» (18,38a). 

 

Det fikk meg til å tenke på en formidling jeg hørte tidligere. Underveis reagerte jeg på noe som ble sagt, fordi det ikke stemte med det jeg selv husket fra Bibelen. Jeg fikk det heller ikke til å stemme med andre lignende fortellinger i Bibelen.

Jeg satt igjen med en sterk følelse av at noe som ble sagt, ikke helt var sant.

Men hva var det egentlig som gjorde at jeg reagerte?

Jeg faktasjekket!

Ikke mot en avisartikkel eller internettsøk, men mot det jeg allerede kjente fra Bibelen.

Hvis vi tror at Bibelen er Guds ord, har vi også en kilde som er høyst troverdig. Og jo bedre vi kjenner Ordet, jo bedre blir vi i stand til å prøve det vi hører – og skille mellom det som er sant, og det som ikke er det.

Bibelen oppfordrer oss faktisk til å gjøre nettopp dette:

«Men prøv alt og hold fast på det gode!»
(1. Tess 5,21)

Vi skal altså ikke ukritisk ta imot alt vi hører. Vi skal prøve det.

Og når vi finner det som er godt og sant, skal vi holde fast på det.

Så spørsmålet er kanskje ikke bare: «Hva er sannhet?» Men: Kjenner jeg sannheten godt nok til å kjenne den igjen?

En bønn for uken

Herre, la ditt ord få sette spor i meg og la meg få se mer av din sannhet.

Hjelp meg å ta til meg mer av ditt ord!

Takk for at du har gitt oss denne sanne kilden!

Amen

Veronica Berland

---