Til tross for dobbeltgarasje, hjemme hos oss parkerer vi ute, uansett sol, regn eller snø. Om du lurer på hvorfor, er svaret ganske enkelt: Det er ikke plass til biler i garasjen vår.

Når det er noe vi ikke vet hva vi skal gjøre med, havner det ofte i garasjen. Etter hvert blir det så fullt at bare tanken på å begynne å rydde kan ta motet fra meg. Men nå har vi faktisk begynt.

Vi har ryddet, sortert, levert på gjenbruk, kastet og lagt en del ting ut på Finn. Og det gøye er at ting som ikke har vært i bruk på mange år, plutselig har blitt hentet og betalt for.

Noen har prutet og gått hjem med en god deal. Andre ting, som vi tenkte var verdifulle, fikk vi ingen respons på. Da har vi satt ned prisen i håp om at noen andre kan få glede av dem, og at vi kan få litt mer plass.

Kanskje er det en parallell her til våre egne liv.

Vi fyller livene våre med oppgaver, engasjement, forventninger, vaner og aktiviteter. Mye av det er godt og noe har til og med stor verdi. Men selv om det er slik, kan vi oppleve at det blir for mye.

Kanskje trenger vi å rydde plass?

Noen ganger trenger vi å stoppe opp og spørre: Skal dette fortsatt få ta plass i livet mitt?

Forrige søndag var historien om Jesus på besøk hos Marta og Maria utgangspunktet for forkynnelsen i Misjonskirken. Der møtte vi Marta, som var travelt opptatt med alt som skulle gjøres, mens Maria satte seg ned ved Jesu føtter og lyttet. Marta blir etter hvert stresset og overveldet og klager sin nød til Jesus over situasjonen. Da sier han til henne:

«Ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, og den skal ikke tas fra henne.»
Luk 10,42

Jesus sier ikke at alt Marta gjorde var uviktig. Men midt i alt det gode hun var opptatt med, var det noe som var viktigere.

Det utfordrer meg.

Akkurat som i garasjen kan ting hope seg opp i livet. Det kan bli så mange gode ting at vi mister oversikten. Midt i alt det viktige kan det viktigste nesten ikke få plass.

Troslivet kan bevege seg fra å være en relasjon til å bli en prestasjon. Den indre dialogen med Gud i bønn blir noe vi skal rekke, Bibelen blir noe vi skulle ha lest, og stillheten med Gud blir overdøvet av alt det andre som roper etter oppmerksomheten vår.

Kanskje trenger også livet en rydderunde av og til.

Ikke fordi det ting er uten verdi, men ved at vi stiller spørsmål er om det fortsatt skal få den plassen det har hatt.

Og kanskje skjer det samme som når vi rydder hjemme. Midt i alt vi har samlet på, kan vi også oppdage noe vi nesten hadde glemt, men som viser seg å være langt mer verdifullt enn vi trodde.

Jesus sier: «Ett er nødvendig.»

Kanskje er det en god bønn denne uken:

Jesus,
hjelp meg å se hva som fyller livet mitt.
Vis meg hva jeg skal ta vare på,
hva jeg kan legge fra meg,
og hva som trenger å få større plass.
Hjelp meg å velge det som virkelig betyr noe.

Amen.

Alt godt,
Ole Petter
PS: Bildet er slik jeg drømmer om at det en gang skal bli :-)