Jeg kan ikke huske sist jeg fikk et personlig brev i posten. Et sånt brev uten vindu, med håndskrevet navn og adresse. Ja, et brev som kanskje til og med lukter litt av den som skrev det. Et sånt brev som bærer spor av relasjon, tid og lengsel.

Noen er så heldige at de har gamle brev fra besteforeldre eller oldeforeldre. Kjærlighetsbrev sendt hjem fra sjøen, krigen eller fra Amerika. Ord som ble sendt over store avstander fordi noen ville nå fram med noe viktig.

Slike brev representerer alltid noen. De bærer stemmen, hjertet og noe av personligheten til den som sendte dem.

Kanskje er det derfor Paulus skriver til menigheten i Korint:

«For dere viser at dere er Kristi brev … ikke skrevet med blekk, men med den levende Guds Ånd.»
(2. Kor 3,3)

Det er et utrolig bilde. Som Jesu disipler er vi ikke bare mennesker som tror noe. Vi er sendt. Våre liv er ment å bære et budskap om ham som har sendt oss.

Jesus sier:

«Som Far har sendt meg, sender jeg dere.»
(Joh 20,21)

Det ligger dypt i Guds hjerte. Han er en sendende Gud. Faderen sender Sønnen til verden. Faderen og Sønnen sender Ånden. Og Jesus sender sine etterfølgere som medarbeidere i Guds store oppdrag, hans misjon, om å bringe frelse, håp, helbredelse og gjenopprettelse til verden.

Dette gjelder ikke bare misjonærer og predikanter, men vanlige mennesker i våre hverdager, i våre nabolag, på arbeidsplassen, i familier og vennskap.

Du og jeg er Kristi brev.

Det betyr at mennesker leser livene våre lenge før de leser Bibelen. De leser hvordan vi møter mennesker, hvordan vi bærer håp, og hvordan vi lever når livet blir vanskelig.

Når jeg skriver dette, kan jeg kjenne at det blir litt stort. Men da er det viktig å huske en viktig detalj: Et brev skriver ikke seg selv.

Paulus sier videre at vi ikke er i stand til dette i egen kraft, «men vår dyktighet er fra Gud.»
(2. Kor 3,5)

Vi er ikke kalt til å prestere fram et kristent liv. Vi får leve nær Jesus og la hans liv sette spor i våre liv. Det er Den hellige ånd som skriver Kristi brev gjennom oss.

Det er både et ansvar og et enormt privilegium.

Tenk at Gud viser oss så stor tillit at han lar oss få være hans ambassadører. At han lar våre liv få peke på ham. Du bærer ikke bare ditt eget navn. Du bærer noe av Kongens verdighet. Ikke for å gjøre oss stolte, men ydmyke og takknemlige over Guds store nåde.

En enkel bønn for uken:

Herre Jesus,
takk for at du har sendt meg.
La mitt liv få peke på deg.
Skriv ditt liv i meg ved din Ånd,
slik at mennesker kan se noe av din godhet
gjennom det jeg sier og gjør.
Hjelp meg å leve verdig det kallet jeg har fått.

Amen.

Alt godt,
Ole Petter