Vi har sett lyset skinne i mørket. Vi har hørt at de som tok imot ham, fikk rett til å bli Guds barn. Vi har blitt minnet om hvorfor Johannes skriver: for at vi skal tro – og ved troen ha liv i hans navn. Men når lyset kommer, skjer det noe mer. Lys veileder. Men lys avslører også.

«Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden.» (Joh 1,9)

Fastetiden frem mot påsken er en invitasjon ut i ørkenen sammen med Jesus. En tid til å velge bort noe – og gi ham rom. Når hans lys faller på meg, ser jeg det jeg ellers ikke ser, eller det jeg har holdt skjult. Når det blir tydelig, er det ikke for å bryte meg ned, men for å sette meg fri.

Fra Bibelens første kapitler leser vi at Gud sier til Kain: «Synden ligger på lur ved døren.» Det er et sterkt bilde – noe som banker på døren og vil ha makt over oss. Johannes skriver at lyset kom til verden, og at noen elsket mørket mer enn lyset (Joh 3,19).
Dette handler ikke først og fremst om «de andre». Det handler om meg, og deg.

Hvor banker det på i mitt liv?
Hva står ved døren?

Ørkenfedrene, som vi møtte i forrige uke, var opptatt av nettopp dette. De erkjente at det finnes dype drivkrefter i oss – ting som vil få makt og prege oss. De løftet frem begjær, grådighet, sinne, stolthet og likegyldighet. Ikke som en liste for å anklage, men som en hjelp til ærlig erkjennelse.

Det er kanskje det Johannes også gjør når han skriver:
«Dersom vi sier at vi ikke har synd, bedrar vi oss selv.» (1 Joh 1,8)

Men han stopper ikke der.

«Dersom vi vandrer i lyset … da har vi fellesskap med hverandre, og Jesu blod renser oss fra all synd.» (1 Joh 1,7)

Det er her Johannesevangeliet og fastetiden møtes. Lyset avslører – men det gjør det for å rense, helbrede og reise opp. Ja, for å gjøre oss mer lik ham som er full av nåde og sannhet.

Vi kjemper ikke for å bli Guds barn. Vi kjemper fordi vi allerede er det.
Vi strever ikke for å bli elsket. Vi vender oss bort fra synden fordi vi allerede er elsket.

Johannes viser oss Jesus som både sannhet og nåde. Sannheten som ikke bagatelliserer synd. Nåden som ikke forkaster synderen.

Fastetiden kan bli en gave om vi lar Ånden få vise oss hvor vi trenger forvandling. Ikke med skam, men med håp.
For målet er ikke selvforbedring, men å finne oss selv i Gud. Et liv i lyset er et liv i frihet.

En enkel bønn for denne uken kan være:

Jesus,
Takk for at du kom for at jeg skulle få liv i overflod.
Vis meg det som holder meg tilbake.
Hjelp meg å vende meg bort fra det og mot deg.
Fyll meg med din Hellige Ånd,
og gi meg en hunger etter hellighet i mitt liv,
så jeg kan ligne deg mer.

Alt godt,
Ole Petter