«Gud elsker en glad giver.»
Det er en liten setning, men den rommer mye. Gud elsker ikke bare en giver. «Han elsker en glad giver.» (2. Kor 9,7).
En glad giver. Er jeg det? Jeg stoppet opp ved ordene og spurte meg selv: Hva er egentlig min holdning til å gi? Gir jeg med glede?
At vi nå nærmer oss jul, gjorde det lettere å reflektere over motivene mine. På denne tiden av året kommer samtalen om hva vi skal gi, og til hvem, gjerne opp hjemme hos oss. Lister og planer er nødvendige, men spørsmålet om hvorfor vi gir går dypere enn som så.
Etter litt ble det klart for meg at flere motiv kan spille inn, og kanskje er ikke alle like høyverdige: forventninger og følte forpliktelser, men også et ekte ønske om å gi noe som gleder andre.
Men Paulus peker på noe dypere. Han peker på hjertet. På takknemlighet som flyter over i handling. På kjærlighet som får form som gave. Bibelen gir oss et sterkt bilde på dette i Matteus kapittel 26.
Kvinnen i Simons hus
Jesus var invitert hjem til Simon, og midt under måltidet kommer hun inn. Med seg har hun en alabastkrukke med nardussalve verdt en årslønn.
Så skjer det som for mange virket helt uforståelig: Hun knuser flasken og heller alt over hodet på Jesus. Ingenting ble spart. Folk reagerte ulikt. Noen ble irriterte. Andre regnet på verdien og mente at dette var sløsing og uansvarlig med tanke på de fattige.
Men Jesus løftet stemmen og tok henne i forsvar. Han så hjertet hennes. Det var ikke et kalkulert regnestykke, ingen tanke om hva hun ville få tilbake, og ikke plikt som drev henne. Hun ga med glede, av kjærlighet og takknemlighet til Jesus.
Det var som om hjertet hennes stod på utstilling. Jesus løfter handlingen hennes frem og sier at det hun gjorde, skulle nevnes der evangeliet blir forkynt.
Hvorfor? Fordi hun illustrerte hva giverglede er. Hun gav ikke for å bli sett. Hun gav fordi hun hadde sett ham.
Julen er giverens høytid
Kanskje er det nettopp dette julen minner oss om. Gud gir før vi gir. Gud ga sin Sønn. Ikke fordi vi hadde fortjent det, men fordi han elsket oss.
Og når vi ser det, skjer det noe med hjertet. Da blir gaver ikke en plikt, men en respons. En frukt av takknemlighet. En glede over å få velsigne.
Vi trenger ikke alltid å gi stort for å gi med glede. Men vi trenger å gi ut fra rett motiv, med et hjerte vendt oppover mot Jesus.
Kanskje er dette en liten invitasjon til oss i adventsdagene. Midt i lister, press og forventninger. Midt i alt som skal kjøpes, ordnes og leveres. Kanskje du denne uken kan be om at Gud viser deg en konkret situasjon hvor du kan å får gi med glede, i frihet og kjærlighet.
Gud elsker en glad giver. Ikke fordi han trenger gavene våre, men fordi han ønsker å forvandle våre hjertet. Et hjerte som har sett ham, og som svarer med kjærlighet.
En bønn for uken
Gode Far i himmelen, takk for gaven i Jesus.
Takk for at du er en Gud som gir og gir.
Fyll mitt hjerte med takknemlighet.
Lær meg å gi med glede.
La det jeg gir i denne tiden få være preget av kjærlighet og frihet.
Amen.
Alt godt,
Ole Petter
