Nå er vi på vei inn i advent som betyr «komme». Det er en tid som peker fremover. En ventetid. Men ikke en passiv venting. Advent minner oss om noe annet: Vi venter ikke bare. Vi forventer.

Det er noe håpefullt med denne tiden på året, på tross av mørke og regnfulle dager. På Søndag tenner vi det første lyset i adventstaken. De tennes fordi vi tror på lyset som kommer. Det er litt som å se mot en soloppgang før den bryter frem. Vi løfter blikket mot det gode som ligger foran oss.

Hebreerbrevet beskriver troens folk slik: De «så det langt borte og hilste det velkommen». De levde med en forventning om noe de ennå ikke hadde i hendene, men som likevel var virkelig for dem. De hadde fått smaken på det Gud hadde lovet, de rettet blikket mot lyset, og det gav livene deres retning.

Det er slik troen virker også for oss. Mitt i våre liv, med alt det gode og fine, men med alt vi kjemper med, inviteres vi som Guds barn til å ikke bare se bakover på det Gud har gjort, men å se fremover med forventing til det han vil gjøre. 

Når Jesus sier at vi ikke skal bekymre oss for morgendagen, er det ikke fordi morgendagen ikke betyr noe. Det er fordi han allerede er der. Han går oss i møte med sin godhet. Det beste ligger ikke bak oss. Det beste ligger foran oss, fordi Jesus er foran oss.

Nå venter vi på dagene der vi skal feire at Gud ble menneske. At han tok på seg kjøtt og blod. Han kom ikke bare for å besøke oss, men for å frelse oss.  Han kom til oss i vårt mørke, han som er verdens lys, og det gjør han enda. På samme tid som vi feirer hans komme kan vi ha forventing til at han også vil komme oss nær i dag.

Advent sier til oss: Det kommer noe. Han kommer. Han er på vei. Og fordi han er på vei, kan vi leve med forventning, ikke bare venting.

Kanskje er det den invitasjonen vi trenger å høre inn i denne tiden. Ikke bare å holde ut dagene, men å åpne hjertet for det Gud vil gi. Ikke bare se på mørket, men tenne lys i tro på han som kommer.

En bønn for adventstiden:
Herre, lær meg å vente på deg med forventning
Gi mitt hjertes øyne lys slik at jeg kan seg deg
Vær mitt håp og lys 
La adventstiden bil en tid der min forventning til deg vokser i mitt liv.
Amen.

Alt godt,
Ole Petter