Jeg har aldri spurt noen, så jeg vet ikke om det bare er meg –
men mange ganger når jeg har bedt Fader vår for meg selv, etter å ha kommet altfor sent i seng, har jeg stoppet opp ved ordet «vår».
Helt alene ber jeg – ikke til min Far,
men til vår Far.
Når Jesus lærer disiplene å be, viser han oss med disse to ordene at vi – som Guds barn – også er del av en familie.
En familie som lever i relasjon til Far, og til hverandre.
Troen var aldri ment å leves alene.
Vi er kalt til fellesskap – en familie, en kropp.
I Efeserbrevet 1,4 står det at vi er utvalgt i Kristus,
og i 1. Peter 2 kalles vi levende steiner i et åndelig hus.
Menigheten er dette fellesskapet:
en kropp – sammensatt av mange lemmer,
et tempel – bygget av levende steiner,
en familie – med én Far.
I dette fellesskapet er alle like betydningsfulle.
Vi har ulike tjenester – noen mer synlige enn andre –
men alle trengs. Ja, vi trenger hverandre hvis vi skal fungere slik Gud har tenkt.
Og felles for oss alle er dette:
Vi har fått tennpluggens tjeneste.
Tennpluggen antenner drivstoffet i motoren og skaper fremdrift –
kanskje et godt bilde på hva Hebreerbrevet mener når det sier at vi skal oppgløde hverandre?
«La oss ha omtanke for hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger.»
(Hebr 10,24)
Gud virker i fellesskapet:
Når vi samles – enten det er til gudstjeneste, husgruppe, søndagsskole eller bønnemøte –
så skjer det noe med oss. Vi blir styrket og oppbygget.
Gud vil bruke deg.
Det er ikke alltid så avansert.
Noen ganger er det nok å møte opp.
Vise omsorg. Lytte. Gi et oppmuntrende ord.
Det skjer i fellesskapet – og andre ganger i det tilfeldige møtet på parkeringsplassen, via en SMS eller i forbønn.
Men i alt dette – virker Gud.
Han som bygger sin menighet ved sin Ånd.
En bønn for uken:
Far, takk for at du har kalt meg til fellesskap.
Hjelp meg å ha omtanke for dem jeg har rundt meg.
La meg få være en som oppmuntrer, styrker og bygger.
Bruk det du har lagt i meg – til velsignelse for andre.
La meg få være en som oppgløder andre i fellesskapet.
Amen.
Alt godt,
Ole Petter