Har du noen gang reflektert over om stolen du setter deg i vil være sterk nok til å bære deg? 

Er det ikke slik at vi bare setter oss - i full tillit til at stolen er solid og holder? 

På gudstjenesten på søndag ble stolen brukt som et bilde på troen. Troens liv begynner ikke med å prestere og få det til selv, men med å sette seg ned og hvile i noe som allerede er ferdig. Tro handler om å stole på det Jesus har gjort, og at det er nok.

For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. (Efeserne 2:8)

Å hvile i tro er ikke en hvilestol for passive mennesker. Det er en posisjon for aktive troende som vet at grunnlaget allerede er lagt av Jesus. Når vi sitter i nåden, kan vi gå frimodig i kjærlighet og stå stødig i stormen.

Bare hos Gud er min sjel stille, fra ham kommer min frelse. Bare han er min klippe og min frelse, min borg, jeg skal ikke rokkes. (Salme 62:2–3)

Guds fred og fortsatt god helg
Kjartan