Salme 23 er en av Bibelens mest kjente og kjære tekster.
I begravelser og ved sengekanter, i glede og sorg, har ordene gitt trøst og håp gjennom generasjoner.

Salmen setter ord på noen av våre dypeste behov og lengsler:
– Å bli ledet til hvile.
– Å finne trøst og håp.
– Å få kraft til å leve i livets skiftende omstendigheter.

To linjer traff meg spesielt denne uken:

«… mitt beger flyter over.» (Salme 23,5b)
«Bare godhet og miskunn skal følge meg alle mine dager.» (Salme 23,6)

Til forskjell fra David, kjentes ikke mitt beger særlig overfylt – mer litt tomt.
Men vitnesbyrdet hans vekket en lengsel i meg som ble til en bønn:
«Kom, Hellig Ånd – fyll meg.»

Og midt i hverdagen kom Gud og møtte meg.
Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det – men takknemlighet og glede fylte meg:
Takknemlighet for Guds godhet, omsorg og skjønnhet.
Ja, det var som om hjertets beger sildret over av takk.

Salme 23 er ikke en oppfordring om å skjerpe seg.
Den er et vitnesbyrd.
Fra en som har erfart at Gud er hyrden – den som leder, trøster, gir liv og dekker bord.

David så tilbake på et liv der dette ikke bare var ord, men virkelighet.
Og det samme vitnesbyrdet kan bli vårt:

Mitt beger flyter over.
Guds godhet og miskunn følger meg – ja, etterjager meg – alle mine dager.

Kanskje du kjenner på det motsatte i dag – at begeret er tomt, at mørket presser seg på.
Da er Salme 23 en invitasjon, ikke en kravliste.
En invitasjon til å overgi seg til den gode hyrden.

For når Guds ord får tale, skapes liv.
Da fylles det som var tomt.
Da tenner håpet der det virket håpløst.

En bønn for uken

Jesus du som er den gode hyrden min.
Når jeg strever, vær min hvile.
Når jeg frykter, vær min fred.
Når jeg er tom, fyll mitt beger –  ja
Kom, Hellig Ånd – fyll meg.»

La meg få vitne som David:
Mitt beger flyter over.
Amen.

Alt godt,
Ole Petter