Hvilen - en gave

Om en uke eller to tar mange av oss ferie. Kalenderen tømmes for gjentakende aktiviteter, og huskelappene om skole- og arbeidsavslutninger går ut på dato. Noen har reiseplaner, andre tar det som det kommer – men for de fleste er sommerferien en etterlengtet pust i bakken, etter måneder med aktivitet, ansvar og rutiner.

Ferien er ikke bare et pusterom i kalenderen, men også en gave fra Gud.

Allerede på Bibelens første sider leser vi at Gud hvilte. Etter seks dager med skapelse hvilte han på den sjuende. Ikke fordi han var sliten, men fordi hvile har verdi i seg selv.
Jesus stoppet også opp. Det står at han ofte trakk seg bort for å være alene med sin Far – ikke for å flykte, men for å hente kraft. Da han kalte sine disipler, inviterte han dem også inn i hvile:

«Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile.»
(Matt 11,28)

Å hvile er ikke å være lat

I vårt samfunn holdes prestasjon og produktivitet høyt. Da kan hvile nesten føles som latskap. Men Guds ord løfter hvilen fram som noe verdifullt – et sted hvor vi får justere blikket, hente oss inn og minne oss selv på at vi ikke er våre prestasjoner. Du er først og fremst Guds elskede barn.

En tid for å være – ikke bare gjøre

Kanskje denne ferien kan bli en tid for å leve litt enklere. Senke skuldrene. Være mer enn vi gjør. Kanskje det er rom for en bok som løfter blikket. En samtale som betyr noe. Tid til at det som ligger i hjertets dyp kan få ord – og vendes til bønn.

Hvilen er ikke en pause fra det å være med Gud – den er en invitasjon til å møte ham på en ny måte.

En bønn for sommerferien

Takk, gode Far.
Takk for ferien som gave.
Hjelp meg å finne hvile,
la denne sommeren bli en tid for ny kraft, håp
– og ny nærhet til deg.
I Jesu navn, amen.

Alt godt,
Ole Petter