I smerte og sårbarhet kommer Gud til syne

Vi tror på en Gud som taler – som handler og helbreder. Mange kan fortelle om situasjoner der Gud grep inn, eller om opplevelser av at Gud bar dem gjennom tøffe tider. Det kan være store gjennombrudd eller små, stille forandringer – men like fullt en erfaring av at Gud var der.

Slike historier innebærer ofte egen smerte og tilkortkommenhet. Men nettopp der – midt i vår smerte og sårbarhet – kommer Gud til syne.

I Apostlenes gjerninger sier Peter og Johannes:
«Vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt.» (Apg 4:20)

De visste at et vitnesbyrd har kraft – ikke fordi vi forteller om oss selv, men fordi vi peker på Gud. Noen ganger tenker vi at et vitnesbyrd må være dramatisk eller perfekt. Men det mest virkningsfulle du kan dele, er det du faktisk har opplevd med Gud – akkurat slik det var.

Et vitnesbyrd gjør troen konkret. Det viser at Jesus ikke bare virket på bibelsk tid, men også her og nå – i ditt liv. Ditt vitnesbyrd eller din opplevelse har større kraft enn du kanskje tror, fordi Gud virker gjennom det. Det bygger tro hos andre, og minner deg selv på hva Gud har gjort.

Om du trenger noen gode grunner til å dele ditt vitnesbyrd, får du noen her:
Å fortelle andre gir Gud æren og leder mennesker nærmere Jesus. Ved å være ærlig og sårbar åpner du vei for at andre kan bryte gjennom skam og frykt og kan åpne for samtaler om tro.

På vei inn i helgen kan vi ta med oss denne utfordringen:
Hva har Gud gjort i mitt liv? Hva kunne jeg fortalt, om noen spurte meg?

Å være et vitne handler ikke om å imponere med fine ord, men om ærlig å fortelle hva du har sett og hørt. Noen trenger å høre nettopp din historie, kanskje er det den som fører til et vendepunkt i livet deres.

Må Gud gi oss mot og visdom til å dele det vi har sett og hørt.

Alt godt,

Ole Petter