Vi nærmer oss den stille uken – en uke der troens folk gjennom alle tider har søkt å gripe realiteten i påskens budskap. Dag for dag har de vandret med i påskedramaet. I flere kristne tradisjoner preges uken av sterk symbolikk, som stillhet fra orgel og kirkeklokker, og mørke kirkerom. Alt dette for å stoppe opp, bli berørt, og gripe – og bli grepet av – hendelsene og realitetene i Jesu vei inn i lidelse, korsfestelse, død og helt frem til oppstandelsen på påskemorgen.
Det begynner på Palmesøndag. Palmegreiner er i mange deler av verden en del av denne feiringen. I Egypt kommer barn og familier i prosesjon til gudstjeneste denne dagen, med vakkert flettede palmegreiner – litt slik vi har norske flagg på 17. mai. Jesus lovprises og hylles som fredens konge over hele verden.
I evangelienes skildringer av hendelsene denne dagen ser vi et mangfold av uttrykk: lovprisning, sang, jubelrop og ikke minst vifting med palmegreiner – det må ha vært et herlig møte.
Men midt i denne begeistringen skjer det et skifte. I Lukas 19,41–42 leser vi:
«Da han kom nærmere og så byen, gråt han over den og sa:
‘Om også du på denne dagen hadde forstått hva som tjener til fred! Men nå er det skjult for dine øyne.’»
Vi har en Gud som gråter. Hvorfor gråter han? Jeg tror vi her får et glimt av Guds hjerte for en brutt verden. Hele påskens drama er på mange måter et vitnesbyrd om hvordan Gud handler i kjærlighet – drevet av et hjerte som er villig til å gå hele veien til korset for å frelse mennesket fra fortapelse.
Loren Cunningham, grunnleggeren av Youth With A Mission, sa det slik:
“We will not be able to seek the mind of the Lord until we receive his heart.”
«Vi vil ikke være i stand til å søke Herrens sinn før vi mottar hans hjerte.»
Kanskje vi denne påsken kan be om at Gud lar våre hjerter bli grepet av hans hjerte for menneskene omkring oss – for dem som ennå ikke «vet hva som tjener til deres fred»?
Slike møter med Guds hjerte kan forvandle både menighetens tjeneste og våre liv som enkeltkristne. Et møte med Guds hjerte handler både om å få åpenbart hvor stor kjærlighet Gud har til deg og menneskene rundt deg – og om å få del i tårene for en verden som er brutt.
God påske!
Ole Petter