Stemmer

Mange stemmer taler inn i livet vårt – om både det ene og det andre. Noen kommer utenfra, andre innenfra. Disse møtes i våre sinn, hjerter og tanker. Det er ulike stemmer som kjemper om autoritet i livene våre.

Jesus sier:
«Mine sauer hører min stemme; jeg kjenner dem, og de følger meg. Jeg gir dem evig liv. De skal aldri i evighet gå tapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd.» (Joh 10,27–28)

Midt i alt surret av stemmer som søker å påvirke våre beslutninger og vår forståelse av sannhet, taler også Gud til oss. Når Jesus sier at vi kan høre hans stemme, kan du stole på det. Ja, han ønsker at vi skal kjenne ham – og høre hans stemme.

Som etterfølgere av Jesus har mange erfart perioder hvor det er vanskelig å høre Hyrdens stemme. Angst, bekymring og uro kan fylle vårt indre, og Mesterens milde røst synes å forsvinne i støyen.

I 1. Kongebok møter vi profeten Elia – en mektig Guds mann som utførte store gjerninger i Herrens navn. Likevel går han, i løpet av ett kapittel, fra å være en åndelig kjempe til å flykte, fylt av frykt og mismot, ut i ørkenen, hvor han legger seg ned og ønsker å gi opp.

Jeg kjenner meg igjen i Elias erfaringer der ute i ødemarken. Jeg har både fått erfare Guds inngripen og trofasthet, men også opplevd å «flykte» mismodig ut i stillheten. Andre ganger tror jeg Gud selv har ledet meg dit – fordi han hadde noe han ville vise meg.

Ørkenen er et sted for både fristelse og åpenbaring – et sted for liv og død. Enten vi ledes dit av Gud, eller vi havner der selv, er det et sted hvor desperasjonen vokser. Tørsten og sulten blir til en dypere hunger i våre liv. Enten får vi drikke – eller så dør vi.

Så hvorfor ender vi opp i ødemarken? Ofte er det stemmer fra indre smerte, gamle sår og skuffelser vi ikke har sluppet tak i – kanskje til og med anklager rettet mot Gud. I stedet for å lytte til ham, lar vi klagen vår føre oss dypere inn i ørkenen. Men til slutt kommer sulten og tørsten – og jeg blir klar til å lytte.

Under en busk i ørkenen lå Elia og sov, da en engel kom til ham med vann og brød og sa:
«Stå opp og spis! Ellers blir veien for lang for deg.»

Jesus er den gode hyrden, og han gir deg aldri opp – selv om du har kommet deg bort i ødemarken. Det er han som forlater de 99 for å lete etter den ene. Når vi tenker at nå er det over, deler mange Elia sin erfaring: At Gud fortsatt har en fremtid og et håp. Og selv om andre stemmer skulle overdøve hans i våre liv, vil han aldri slutte å jage oss med sin godhet.

Om dette temaet skulle være aktuelt der du er i dag vil jeg oppmuntre deg til å lese historien om Elia fra 1. Kongebok kapittel 18 og 19 og reflekter hvordan Gud møter den som er i ødemarken.

Alt godt,

Ole Petter