Hva tenker du når du hører ordet trofasthet?

Om du, som meg, har hatt hund, går tankene kanskje dit først – alltid hengiven, alltid glad for å se deg, uansett omstendigheter. Trofasthet er et ord som bærer med seg noe godt, noe verdifullt.

Paulus skriver til galaterne at trofasthet er en av Åndens frukter – noe som vokser frem i livet til dem som lever i Ånden. Leser du Galaterbrevet 5:22, vil du se at dette er en beskrivelse av hvordan Gud selv er. Se deg rundt i menighetsfellesskapet, og du vil se trofasthet i praksis – et vitnesbyrd om hvem Gud er.

Ordene trofast, trofasthet og tro i Bibelen er oversatt fra det greske ordet pistos. Tro handler ikke først og fremst om å holde fast ved en lære, men om hvordan livet mitt og ditt ser ut. Trofasthet er tro levd ut over tid. Vakkert – men også utfordrende.

Vår trofasthet er begrenset, og Gud vet det. Vi opplever svikt, svik og svakhet gjennom livet. Men Gud er alltid trofast! Det er til og med et av hans navn (Åp 19:11).

Ta med deg noen bibelvers om Guds trofasthet inn i helgen:

"Han skapte himmel og jord, havet og alt som er i dem, han er trofast til evig tid."
– Salme 146:6

"Er vi troløse, så er han trofast, for han kan ikke fornekte seg selv."
– 2. Timoteus 2:13

"Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett."
– 1. Johannes 1:9

Alt godt,
Ole Petter