Praktisk eller åndelig?

«Jeg er ikke den åndelige typen» - Dette har jeg hørt mange ganger. Noen har kanskje uttalt det med et ønske om å skifte samtaletema, men andre ganger, et utrykk for erfaringer av å ikke fikse eller leve opp til andres beskrivelser om hvordan kristenlivet skal se ut, men samtidig en lengsel etter å leve i relasjon med Jesus. Om du skulle kjenne deg igjen i dette har jeg gode nyheter til deg.

Hør på dette: «...Bær kroppen fram som et levende og hellig offer til glede for Gud. Det skal være deres åndelige gudstjeneste.» Gud lengter etter deg, hele deg. Tanker, følelser, ord, gaver og talenter, ja faktisk alt som din kropp rommer. En åndelig gudstjeneste er det å gi alt han har gitt deg tilbake til han.

I et utrag fra en gammel bønnebok finnes en bønn som viser hvor praktisk dette kan se ut;

«Så vil eg legge attende i di hand alt det du har gjeve meg. På ny vier eg til teneste for deg alle mine sjels og lekams krefter, alt eg eig i denne verda, all innverknad eg har på andre menneske. Fader, alt dette er ditt, bruk det som du vil. Kristus, alt dette er ditt. Heilage Ande, alt dette er ditt. Tal du i mine ord i dag, tenk du i mine tankar, arbeid i mine gjerningar. Det er din Nådige vilje å bruke også veike, menneskelege reiskap til å fullføre din store plan med verda. Difor bed eg, lat mitt liv i dag være ein kanal fom leier noko av din guddoms kjærleik og miskunn til dei som lever nærast omkring meg»

Å være praktisk eller åndelig er kanskje ikke en motsetning men to sider av samme sak, å gi hele seg over til Guds kjærlighet i tro til at han vil virke i våre liv.

Alt godt og Guds rike velsignelse!

Ole Petter