Disiplene levde tett på Jesus. De spiste, sov og fulgte ham overalt. De var vitner til utrolige under: en liten matpakke som mettet tusener, lamme som reiste seg og gikk, blinde som fikk synet tilbake. De forstod de at det var en dyp sammenheng mellom alt dette og Jesu bønneliv. Derfor ba de ham i Lukas 11: «Lær oss å be.»

Og han lærte dem «Fader vår» – eller «Vår Far» – som er mer enn en bønn; det er et bønnemønster. De første ordene, «Vår Far», viser vårt utgangspunkt: Vi ber som Guds elskede barn. Vi ber ikke for å fortjene hans kjærlighet – han elsker oss allerede, fullt og helt.

 Det er så lett å bli forstyrret av tanker om ikke å være gode nok. Men sannheten er denne: Gud elsker deg – ufortjent og betingelsesløst.

Så min oppfordring til deg: Sett deg ned, be «Vår Far», stopp opp – og ta imot Guds kjærlighet i dag- og øv deg på å være et elsket barn.

«Se hvor stor kjærlighet Far har vist oss: Vi får kalles Guds barn, ja, vi er det!»
 1. Joh 3:1a

Alt godt!

Ole Petter