Over lunsjbordet denne uken kom spørsmålet opp om noen hadde en favorittsalme. Flere forslag kom, men salmen vi endte opp med å lese, var Salme 27.

Salmen er Davids vitnesbyrd om hva tro og tillit til Gud betyr i vanskelige tider. David minner oss på at Gud er vår tilflukt og kraftkilde, som gir beskyttelse, råd og frelse. Uansett hva livet bringer, kan vi stå fast i troen, trygge på at vi aldri er alene. Gud er konstant, og Han vil lyse opp vår vei og gi oss ly i våre mørkeste stunder.

Men det var det siste verset som tok tak i meg og skapte ettertanke:
«Vent på Herren, vær frimodig, og Han skal styrke ditt hjerte. Ja, bare vent på Herren!»
Salme 27:14 (BGO)

Mitt forhold til venting er litt som å sitte i bilkø – noe som hindrer meg på veien til det jeg skal. Livet har med seg slike ventetider, fylt av vanskeligheter og hindringer. Skulle du stå i en av livets bilkøer nå, kan du, som jeg, rette din oppmerksomhet i frimodighet til Herren. Han skal styrke våre hjerter mens vi venter på Han.

Alt godt,
Ole Petter