Ensomt uten Esperanza

I Bogotá melder de om vanskelige tider med stadig flere
smittede og nye strenge karanteneregler. På
skolefritidsordningen Esperanza kan de fortsatt ikke
møte elevene sine, men følger dem opp via telefon og
Messenger.

13 år gamle Heidi Briyth savner fellesskapet på Esperanza.

– Skolefritidsordningen er et sted som jeg elsker å dra til, fordi det er så gøy. Før var jeg veldig sjenert og holdt
meg mye hjemme alene, men her har jeg blitt mer sosial, glad og kreativ. Denne tiden med pandemi og
karantene har vært veldig kjedelig. Jeg kan ikke få være med vennene mine og er igjen mye alene, fordi min mor
jobber hele dagen. Jeg savner veldig å være på Esperanza, forteller Heidi.

Det er hyggelig å kunne samles via skjerm, for de barna som har mulighet til det.

Prøver å være kreative

Barne- og ungdomslærer Andrea Jaimes er en av lærerne som følger opp barna. Hun fokuserer på å gjøre det
beste ut av en vanskelig situasjon. – Selv om det er skikkelig utfordrende, tror jeg det også finnes muligheter.
Ved å bruke de ressursene vi har og å finne kreative måter vi kan fortsette arbeidet på, kan vi likevel holde
kontakten med barna og deres familie, sier den dedikerte læreren.

Det er ikke det samme å følge opp barna uten å kunne møtes fysisk, men lærerne ved Esperanza gjør så godt
de kan for å holde kontakten med barna ved skolefritidsordningen.

Rammet av tragedie

I slutten av juli mottok Maria Eugenia Vilamil, prosjektleder ved Esperanza, en beskjed hun helst skulle vært
foruten. Et barn som har gåt på skolefritidsordningen siden hun var syv år, hadde tatt sitt eget liv. Selv om jenta
hadde hatt en vanskelig oppvekst frem til hun ble adoptert bort som 7-åring, og hadde store utfordringer knyttet
til dette, var beskjeden et sjokk. – Det er vanskelig å forstå. Hun likte å være i kirken og fikk oppfølging for sine
utfordringer. Moren forteller at hun trivdes veldig godt på Esperanza og at vi ringte for å høre hvordan et gikk
hjemme i karantene. Jeg skulle ønske vi hadde visst hva hun tenkte. Det er også veldig vanskelig at mange ikke
fikk tatt et skikkelig farvel med henne, siden det bare er lov til å ha seks personer i begravelsen, forteller Maria.
Hun fikk være tilstede i begravelsen sammen med sin mann Alexis, som er pastor i menigheten, for å støtte den
sørgende familien, som har en nær tilknytning til menigheten.

Takk for at du er med å støtte Esperanza i denne krevende tiden.

Gi ditt bidrag ved å bruke vipps #90231 (Colombiadag)

Artikkelen er skrevet av Rachel E. Olsen i Misjonskirken Norge

 

Siste 5 artikler:

Gruppeting for speideren torsdag 26. november kl 19:00

Les hele

Søk om økonomisk støtte fra ANTHONSTIFTELSEN

Her er det mulighet for å søke støtte til den... Les hele

Gudstjenesten 15. og 22 november blir online!

Følg gudstjenesten på nettet. Les hele

Vi er godt i gang med semesteret! Bli gjerne med!

Arna Misjonsmenighet har to kor: Soulkids og... Les hele

Vi er godt i gang med semesteret! Bli gjerne med!

Arna Misjonsmenighet har to kor: Soulkids og... Les hele

Nyhetsarkiv
Speidersiden